2018-04-02 09:52:00

Pavens urbi et orbi påskedag


Påskedag kom pave Frans med sitt tradisjonelle påskebudskap, urbi et orbi («til byen [Roma] og til verden»), fra Peterskirkens sentrale balkong. Han sa:

Kjære brødre og søstre, god påske!

Jesus er stått opp fra de døde!

I Kirken over hele verden gjenlyder dette budskapet sammen med Halleluja-sangen: Jesus er Herren, Faderen har reist ham opp fra de døde og han lever for alltid midt iblant oss.

Jesus selv  hadde på forhånd forkynt sin død og oppstandelse ved å anvende hvetekornet som bilde. Han sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12,24). Og se, det var nettopp det som skjedde: Jesus, hvetekornet som ble sådd av Gud i jordens furer, ble drept av verdens synd og forble to dager i graven; men hans død inneholdt den fulle kraft av Guds kjærlighet, som slapp fri og ble åpenbart den tredje dagen, den dagen som vi feirer i dag: Herren Kristi påske.

Vi kristne tror og vet at Kristi oppstandelse er verdens sanne håp,  håpet som ikke skuffer. Det er kraften i hvetekornet, i kjærligheten som gjør seg liten og gir seg selv fullstendig. Denne kraften fornyer virkelig verden. Denne kraften bærer også i dag frukt i åkerfurene av vår historie, som er preget av mye urettferdighet og vold. Den bærer håp og verdighet som frukter der hvor det fins elendighet og utelukkelse, sult og arbeidsløshet, til flyktninger og fordrevne – ofte avvist i dagens bruk-og-kast-samfunn –, til ofre for narkotikahandel, menneskehandel og moderne former for slaveri.

Og i dag ber vi om fredens frukter for hele verden, først for det elskede og forpinte Syria, der befolkningen er utmattet av en tilsynelatende endeløs krig. Må samvittigheten til alle de som har politisk og militært ansvar i denne påsken bli opplyst av den oppstandne Kristi lys; må det umiddelbart bli slutt på det pågående blodbadet, må de humanitære rettighetene bli respektert og må det bli sørget for at disse våre søsken får den hjelpen de så sårt trenger. Samtidig bør man sikre forhold som er slik at de evakuerte kan vende hjem.

Vi ber om forsoningens frukter for Det hellige landet, som også i disse dager er hjemsøkt av åpne konflikter som ikke skåner vergeløse. Likeså ber vi om forsoningens frukter for Jemen og for hele Midtøsten; må dialog og gjensidig respekt overvinne splittelser og vold. Må våre søsken i Kristus, som ikke sjelden lider under undertrykkelse og forfølgelse, være lysende vitner for Den oppstandne og for det godes seier over det onde.

På denne dagen ber vi om håpets frukter for alle dem som lengter etter et mer verdig liv, framfor alt i de deler av det afrikanske kontinentet som er plaget av sult, langvarige konflikter og terrorisme. Må Den oppstandnes fred lege sårene i Sør-Sudan: Må han åpne hjertene for dialog og gjensidig forståelse. La oss ikke glemme ofrene for den konflikten – især barna! Må det ikke være noen mangel på solidaritet med de mange menneskene som må dra fra sitt land og mister sitt livsgrunnlag.

Vi ber om dialogens frukter for Koreahalvøya; må de pågående samtalene fremme harmoni og forsoning i regionen. Må de som har direkte ansvar handle med visdom og dømmekraft til beste for det koreanske folket og bygge tillitsforhold i det internasjonale samfunnet.

Vi ber om fredens frukter for Ukraina; må skrittene mot enighet bli styrket og må nødvendige humanitære initiativer bli tilrettelagt.

Vi ber om trøstens frukter for det venezuelanske folket, som – slik dets hyrder har skrevet – lever i en slags «utlendighet» i sitt eget land. Må det folket, ved kraften i Herren Jesu oppstandelse, snart finne en rettferdig, fredelig og menneskelig vei ut av den politiske og humanitære krisen det sitter fast i. Må de av landets sønner og døtre som er nødt til å forlate hjemlandet bli tatt i mot og få hjelp.

Må Den oppstandne Kristus bringe frukter av nytt liv til barn som på grunn av krig og sult vokser opp uten håp, utdannelse og helsetjenester, og også til eldre som blir kassert av en egoistisk kultur, som tilsidesetter «de uproduktive».

Vi ber om visdommens frukter for dem som har politisk ansvar rundt omkring i verden; må de respektere menneskeverdet, engasjere seg for det felles beste og sørge for utvikling og sikkerhet for sine borgere.

Kjære brødre og søstre, det ordet som ble rettet til kvinnene ved graven, angår også oss: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp» (Luk 24,5-6). Død, ensomhet og frykt får ikke lenger det siste ordet. Det finnes et ord som går hinsides og som bare Gud kan uttale: Det er oppstandelsens ord (jf. Johannes Paul II, Ord ved slutten av korsveien, 18. april 2003).  Med Guds kjærlighets kraft «driver [det] med hellig makt ondskap på flukt, renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld og gir de sørgende gleden tilbake. Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred og bøyer mektige riker» (Påskelovsangen).

God påske til alle!








All the contents on this site are copyrighted ©.