Troens lys i Mexico. Pavens Angelus

Andre søndag i fastetiden hadde pave Frans sin vanlige Angelusbønn på Petersplassen. Før selve bønnen snakket han om sin nylig avsluttede reise til Mexico og om møtet med patriarken Kirill på Cuba.

Han knyttet disse opplevelsene med søndagens evangelietekst om Jesu forklarelse. Det står skrevet at Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Moses og Elias kom og snakket med ham om den utgangen livet hans skulle få. Senere hørte de tre apostlene ordene Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! (jf. Luk 9,28-36).

Paven sa at hans reise til Mexico hadde vært en "opplevelse av forklarelse". I sin kirkes kropp - i et folk som ofte er blitt såret og foraktet - viser Herren oss glansen av sin herlighet. For under møtene i Mexico hadde paven opplevd lys, troens lys som forvandler ansiktene og lyser opp vandringen.

For ham hadde reisens høydepunkt vært besøket i helligdommen for Vår frue av Guadalupe. Det å kunne være helt stille foran bildet av Moren var det som han mest av alt hadde satt seg fore. Han hadde sett henne, og han var blitt sett av henne. Hennes øyne rommer blikket til alle hennes barn, og tar vare på de som lider på grunn av vold, kidnapping, mord og maktmisbruk. Guadalupe-helligdommen er verdens mest besøkte Maria-helligdom, minnet paven om. Dit kommer mennesker fra hele Amerika for å be på det stedet der Jomfruen viste seg for indianeren Juan Diego da evangeliseringen av kontinentet begynte.

Mexico har fått følgende arv av Herren, sa paven: Å ta vare på mangfoldet og samtidig å vise harmonien i den felles troen, - det er en åpenhjertig, robust og livskraftig tro de har der. Liksom sine forgjengere var også han dratt dit for å styrke det meksikanske folket i deres tro, men også for selv å bli styrket av den. Han var ikke blitt skuffet. Han var blitt styrket til gagn for hele verdenskirken.

Familiene i Mexico var et lysende eksempel på dette, sa paven. Ham hadde de tatt i mot med glede, og i sin tur hadde de gitt ham klart og sterkt vitnesbyrd om levende tro, - tro som forvandler livet. Det samme kunne han si om ungdommen, de gudviede, prestene, arbeiderne og fangene.

Paven lovpriste Den hellige treenighet for møtet med patriarken Kirill på Cuba. Også pavens forgjengere hadde sterkt ønsket å få møte overhodet for den russisk-ortodokse kirken. Paven sa at også denne begivenheten er et Oppstandelsens profetiske lys, noe som verden i dag trenger mer enn noensinne. Han ba Guds hellige mor om å fortsette å lede oss på veien mot enheten. Av patriarken hadde han fått et ikon av Vår Frue av Kazan (på engelsk).

Etter selve Angelusbønnen krevde pave Frans en verdensomfattende avskaffelse av dødsstraffen. Dagen etter skulle det finne sted en internasjonal konferanse i Roma om dette - "A world without death penalty" - organisert av Sant'Egidio-fellesskapet.