Pavens tale ved kardinalkreeringen

Fem nye kardinaler er blitt kreert i dag, og biskop Anders Arborelius er en av dem. I sin tale oppfordret paven de nye kardinalene til å følge Kristus og “gå foran Guds hellige folk med blikket festet på Herrens kors og oppstandelse”.

Følgende evangelietekst ble lest like før pavens tale:

De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham: «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han stå opp.»

Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.» «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte han. De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din venstre.» Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» «Det kan vi», svarte de. Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med. Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til.»

Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes. Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd.Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Mark 10,32-45)

Her følger hele talen:

“Jesus gikk foran dem”. Dette bildet får vi av den evangelieteksten som vi har lyttet til (Mark 10,32-45), og det gir bakgrunnen for det som vi gjør nå: Vi har et konsistorium for å kreere nye kardinaler.

Jesus går bestemt mot Jerusalem. Han vet godt hva det er som venter ham, og han har snakket om det flere ganger med disiplene. Men det fins et gap mellom Jesu hjerte og disiplenes hjerte, og det er det bare Den hellige ånd som kan fylle. Jesus vet det, og derfor er han tålmodig med dem. Han snakker frimodig med dem og framfor alt går han i forveien for dem. Han går foran dem.

Underveis blir disiplene distrahert av ting som ikke har noe å gjøre med Jesu “retning”, med hans vilje, som går fullstendig i ett med Fars vilje. For eksempel hørte vi at de to brødrene Jakob og Johannes tenker på hvor fint det ville være å få sitte sammen med Israels konge, den ene på den høyre og den andre på den venstre siden (jf. vers 37). De ser ikke på virkeligheten! De tror at de ser, men de ser ikke; de tror at de vet og forstår bedre enn andre, men de forstår ikke...

Virkeligheten derimot er helt annerledes, det er den som Jesus ser og som leder hans steg. Virkeligheten er korset. Det er verdens synd, som han er kommet for å ta på seg og rykke opp med rota fra menneskes verden. Virkeligheten er de uskyldige som lider og dør på grunn av kriger og terrorisme; virkeligheten er slaveriet som fortsetter å krenke menneskeverdigheten i menneskerettens tidsalder; virkeligheten er den i flyktningleirene som noen ganger ligner mer på et helvete enn en skjærsild; virkeligheten er den systematiske tilsidesettelsen av alt det som ikke lenger er nyttig, også mennesker.

Det er dette som Jesus ser mens han går mot Jerusalem. Under sitt offentlige liv åpenbarte han Fars ømhet ved å helbrede alle dem som var underkuet av djevelen (jf. Apg 10,28). Nå vet han at øyeblikket er kommet for å gå til bunns, for å dra ut det onde med rota, og derfor går han besluttsomt mot korset.

Også vi, brødre og søstre, går med Jesus på denne veien. Jeg vender meg særskilt til dere, kjære nye kardinaler. Jesus “går foran” og ber dere følge ham besluttsomt på hans vei. Han oppfordrer dere til å se virkeligheten, til ikke å la dere distrahere av andre interesser eller perspektiver. Han har ikke kalt dere til å bli Kirkens “fyrster”, til å “sitte ved hans høyre eller venstre side”. Han kaller dere til å tjene som Han og sammen med Ham. Å tjene Far og deres søsken. Han kaller dere til å møte verdens synd og dens følger i dagens menneskehet med hans indre holdning. Følg ham og gå foran Guds hellige folk med blikket festet på Herrens kors og oppstandelse.

Og nå, gjennom jomfru Marias forbønn og med tro, ber vi Den hellige ånd om å fylle gapet mellom vårt hjerte og Kristi hjerte slik at hele vårt liv blir til tjeneste for Gud og våre søsken.