2016-12-03 08:28:00

Gi råd og undervise (del 37 av pavens katekese)


I sin trettisjuende katekese over barmhjertigheten, fra onsdag 23. november, reflekterer pave Frans over to barmhjertighetsgjerninger, som henger sammen: å undervise de uvitende og å gi råd til de tvilende. Utdannelse kan gi verdighet, verdier og bevissthet. Tvil og fortvilelse kan drive oss til å søke råd og til å fordype oss i troen ved å lytte til Guds ord og virkelig være sammen med andre, og slik kan vi komme til den største vissheten: kjærligheten.

Under audiensen ble det lest fra sjette kapittel i Lukasevangeliet:

I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» (Luk 10,21-22)

Gi råd og undervise

God dag, kjære brødre og søstre!

Nå som jubelåret er slutt, vender vi tilbake til hverdagen, men det gjenstår forstått noen refleksjoner over barmhjertighetsgjerningene.

I dag skal vi reflektere over to åndelige barmhjertighetsgjerninger som henger sammen: å gi råd til de tvilende og å undervise de uvitende, – ordet «uvitende» er for sterkt; det menes de som ikke vet en bestemt ting og trenger å bli undervist i den. Disse gjerningene kan man praktisere både i en enkel og familiær dimensjon, som er innenfor alles rekkevidde, men også – spesielt den andre gjerningen, det å undervise – på et mer institusjonelt, organisert nivå. – Vi kan for eksempel tenke på hvor mange barn det er som fortsatt lider under analfabetisme. Det er uforståelig! I en verden der den tekniske og vitenskapelige utviklingen har kommet så langt, fins det fortsatt barn som ikke kan lese og skrive. Det er urettferdig. Det fins fortsatt mange barn som lider under mangel på skolegang. Det er en svært urettferdig situasjon, og den går ut over selve menneskeverdigheten. Uten utdannelse kan man lett bli utnyttet og få vansker sosialt.

I århundrenes løp har Kirken følt det som nødvendig å engasjere seg i undervisning fordi det å gi de fattigste verdigheten tilbake inngår i Kirkens evangeliseringsoppdrag. Vi har en lang liste over helgener som brakte utdannelse til de som var svakest stilt i samfunnet. For disse helgenene visste at slik kunne folk komme seg ut av fattigdom og diskriminering. Den hellige Justin martyr, grunnla i det andre århundre det første eksempel på en «skole» nettopp her i Roma – for at de kristne skulle bli bedre kjent med Bibelen. Den hellige Josef av Calasanz åpnet de første offentlige skolene i Europa som tilbød gratis undervisning [hans orden feirer nå at det firehundreår siden hans fødsel]. Mange kristne, lekfolk, gudviede og prester har brukt livet på å undervise og oppdra barn og unge. Det er stort: La oss klappe for dem! Disse undervisningspionerene forsto denne barmhjertighetsgjerningen fullt ut, og de gjorde den til en livsstil for å forvandle selve samfunnet. De arbeidet i all enkelhet og hadde få hjelpemidler, men greide å gi mange mennesker verdighet. Den utdannelsen som de ga var ofte yrkesorientert. La oss minnes også den hellige Don Bosco som på oratorier, skoler og kontorer forberedte unge gutter fra gata til arbeidslivet. Det var slik det oppstod mange forskjellige yrkesskoler som kvalifiserte de unge til å arbeide og samtidig lærte dem menneskelige og kristne verdier. Så utdannelse er en spesiell form for evangelisering.

Jo mer utdannelse som gis, desto mer sikre og bevisste blir menneskene, og det er nyttig i livet. God utdannelse lærer oss kritisk metode, som også inkluderer en viss type tvil som trengs for å kunne stille spørsmål og verifisere oppnådde resultater med henblikk på å få større viten. Men barmhjertighetsgjerningen «å gi råd til de tvilende» har ikke noe med denne type tvil å gjøre. Det å være barmhjertig mot den som tviler betyr å lindre den smerten og lidelsen som kommer av tvilens frykt og angst. Det er derfor en sann kjærlighetsgjerning å prøve å støtte dem som er svekket på grunn av uvisshet.

Kanskje noen vil spørre meg: «Far, jeg er i tvil om så mye når det gjelder tro. Hva skal jeg gjøre? Tviler ikke du noen gang?». Jo, det gjør jeg… Alle kan til tider tvile! Positiv trostvil tyder på at vi ønsker å bli bedre og dypere kjent med Gud, Jesus, og hans mystiske kjærlighet til oss. «Men jeg tviler, så jeg søker, studerer, spør og ber om råd om hva jeg bør gjøre.» Dette er tvil som får oss til å vokse! Det er bra at vi stiller spørsmål om troen vår for på den måten blir vi drevet til å fordype den. Men tvilen må også bli overvunnet, og vi må da lytte til Guds Ord og forstå hva det lærer oss. En viktig vei er katekese, som er til stor hjelp, for i katekesen møter trosforkynnelsen oss konkret i vårt liv, både enkeltvis og sammen med de andre. Og det fins også en annen vei, som er like viktig, nemlig å leve troen så mye som mulig. Ikke la oss gjøre troen til en abstrakt teori der tvilen bare vokser og vokser. La oss heller gjøre troen til vårt liv. La oss prøve å praktisere troen ved å tjene våre søsken, og da særlig dem som trenger det mest. Da forsvinner mye av tvilen , fordi vi føler at Gud er nær og at evangeliet er sant i den kjærligheten som ufortjent bor i oss og som vi deler med hverandre.

Som dere ser, kjære brødre og søstre, er heller ikke disse to barmhjertighetsgjerningene fjernt fra livet vårt (jf. 5 Mos 30,14). Hver av oss kan prøve å leve dem for å praktisere det Herren sier om at mysteriet med Guds kjærlighet ikke er blitt åpenbart for de vise og intelligente, men for de umyndige små (jf. Luk 10,21; Matt 11,25-26). Så den kjærligheten som Gud elsker oss med er den dypeste læren som vi er kalt til å formidle, og det er også den vissheten som bringer oss ut av tvilen. En stor kjærlighet, fritt gitt for alltid (jf. 1 Joh 4,10), er den største vissheten. Gud går aldri tilbake på kjærligheten! Han går alltid framover… Han gir oss sin kjærlighet for alltid, og vi må derfor sterkt føle ansvaret for å bevitne den ved å være barmhjertige mot våre søsken. Takk!








All the contents on this site are copyrighted ©.