17. mai-messen ved Olavsalteret i Roma

Det pleier å være messe ved Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso i Roma tre ganger årlig, nemlig 17. mai, 16. oktober i anledning festdagen for Olav den Helliges omvendelse og første søndag i advent.

Denne uka var det 17. mai-messe «for fedrelandet eller samfunnet» ved Olavsalteret. Det var pater Michel Beckers som forrettet messen.Vi gjengir her hans preken og elementer fra dagens liturgi.

Noen innledende ord

Gratulerer med dagen!

17. mai er en norsk jubeldag. Vi er samlet til fest for å feire vår grunnlov og vårt demokrati.

Og selv om vi befinner oss i hjertet av Roma, jubler vi også her ved alteret til Norges skytshelgen Sankt Olav og takker Gud for alle velgjerninger.

La oss åpne våre hjerter for hans barmhjertighet og tilgivelse.

Kirkebønn

Evige, allmektige Gud, du som ordner alle ting etter din underfulle plan, lytt i nåde til vår bønn for vårt fedreland: Ta i din varetekt hele vårt folk og våre landsmenn alle vegne, vår Konge og hans hus, Stortinget, Kongens råd, og alle som har myndiget fra deg iblant oss. La frihet og fred, enighet og rettferd råde i vårt land. Ved vår Herre…

Tekstene

- Apg 15,1-2.22-29 fra sjette søndag C i påsketiden

- Fra Salme 104:

Velsign Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
Herre, hvor mange dine gjerninger er!
jorden er full av det du bærer fram.
du tar livsånden fra dem, de dør
og blir til støv igjen.
Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
du gjør jorden ny.
Måtte Herrens ære vare evig
og Herren glede seg over sine gjerninger!
Måtte ordene mine gjøre ham glad!
Jeg vil glede meg i Herren.

- Hallelujavers: Kom, Hellig Ånd, fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild!

- Evangeliet for dagen: Mark 9,30-37 (tirsdag i sjuende uke)

Prekenen

Det er lenge siden Kristi kors først ble sydd inn i det norske flagg. Våre fedre bygget landet under dette merke. Det minnet dem på at de ikke bare var norske, men hørte med i et større fellesskap, Jesu Kristi kirke i hele verden!
I dag lever vi i et pluralistisk samfunn, helt annerledes enn dengang vår grunnlov ble skrevet. Jo, tidene forandrer seg, og det har vært nødvendig å forandre Grunlovens § 2 noen ganger. Den var svært ekskluderende og tillot ikke Jøder og Jesuitter adgang til landet. Og det var ikke minst på grunn av Wergelands innsats at dette ble endret. 
Tidligere denne måned fikk pave Frans tildelt Charlemagneprisen fra Europa Kommisjonen. Paven ble tildelt prisen for «sin innsats for de europeiske verdiene; fred, toleranse, medfølelse og solidaritet». Paven Frans lever opp til det Frans av Assisi skulle ha sagt til sine medbrødre: Forkynn Evangeliet, om absolutt nødvendig med ord, men i hvert fall med måten du lever på!

Vår pave engasjerer seg sterkt – som Wergeland – for et Europa som er inkluderende, som ikke bygger murer og skillevegger. Han etterlyser Europa’s sjel som Jacques Delors uttrykte det i sin tid.

Mens politikerne i Europa krangler... som apostlene i dagens evangelietekst... og med bilde av de mange flyktinger for øynene lytter vi til Jesu ord i dagens evangelium... den som tar i mot et lite barn i mitt navn, den tar imot meg...

Også i år ligger nasjonaldagen og Pinsefesten nær hverandre. Pinsen var for jødene, det som 17. Mai er for Norge - Grunnlovsdagen.  

Lukas forteller i Apostelgjerningene om den jødiske Pinsefesten som er nær knyttet til påske. Pinse var fullførelsen av påske.

I påske feiret de frigjøringen fra slaveriet i Egypt. Ved Sinaifjellet - 50 dager senere - fikk de de Ti bud – Grunnloven - spillereglene…. om hvordan de kunne leve som et fritt folk.

Lukas forteller at apostlene, Maria blir spesielt nevnt, var sammen kvelden/natten før pinse (pinsevigilen)... da det plutselig hørtes et brus i luften, lik et veldig uvær som nærmet seg.... som får oss til å tenke på uværet på Sinaifjellet. Også i Skapelsesberetningen får vi høre om Guds Ånd som svevet over vannet og skapte bevegelse og liv. Guds Ånd pustet liv inn i nesen på det første mennesket. Vinden, Guds pust blåser og puster, skaper og frigjør: Den bringer orden i kaoset, gir mennesket livsgnisten og frigjør dem fra undertrykkelse! Denne Guds pust føltes igjen av apostlene på Pinsedagen og fylte dem alle og tente dem for den oppgaven de hadde fått av Jesus.

I Pinsenatten blir Guds skapende kraft igjen synlig og hørbar: Her blir det skapt, eltet og formet et folk! ... Som på Eidsvoll i 1814.

I Pinsen skaper den Hl. Ånd mennesket om igjen i Guds bilde - som mann og kvinne, skaper han det, óg som folk - Guds folk - Kirken. Pinsen er Kirkens fødselsdag.

Allerede påskedagen åndet Jesus på sine disipler og gav dem sin hellige Ånd, forteller evangelisten Johannes oss... Pinsedagen hadde de endelig mannet seg opp så pass at de våget å ta den inn til seg.

Apostlene får i oppdrag å gi den Ånd som Jesus har gitt dem, videre til menneskene slik at de kan leve med deres verdighet i behold til tross for deres skyld. Han sender dem ut for å gi menneskene åndskraften, livskraften tilbake – livsstrømmen - som så ofte er blokkert i oss mennesker på grunn av synd og skyld.

Ånden kaller frem det beste i menneskene og i kirken - den får oss på nytt til å se på hverandre som søsken og bevirker solidariteten - medmenneskeligheten oss imellom.

Vi trenger den hellige Ånds skapermakt for å kunne fornye verdens åsyn og for gjøre vår verden beboelig og skape orden i kaoset.

Talsmannen - den hellige Ånd - har vært svært viktig for de første kristne. Disse kristne - som etter hvert kom fra mange forskjellige kulturer og forskjellig bakgrunn - slet med enheten og solidariteten.

I Apostelgjerningers 15, kapitel leser vi at de kom sammen med apostlene, drøftet saken og sier så noe fantastisk i en felles uttalelse, nemlig: «Den hellige Ånd og vi har besluttet... ». Ikke: «Vi har bestemt... », men «"Den hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting».

Jesus holdt sitt løftet: «Talsmannen - Den hellige ånd - som Faderen sender i mitt navn, Han skal undervise dere om alt og la dere minnes alt hva jeg har sagt». Og «den som elsker meg, han akter på mitt ord og min Far og jeg vil komme og ta bolig hos ham...»

Vi kjenner til ordene Jesus har lært oss: kjærlighet, fred, barmhjertighet, tilgivelse, trofasthet, nåde og enda flere av disse vakre begrep som gjør at livet blir en himmel på jorden hvis vi lever etter dem. Og vi ser også hva som skjer når disse ordene ikke overholdes, da vokser det fram egoisme og usunn nasjonalisme på bekostning av solidariteten.

Derfor ber vi i dag på Norges nasjonaldag: Kom, Hellig Ånd, fyll våre hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild! AMEN

Forbønner

La oss be – på forbønn av den hellige Olav:

- Vi ber at Talsmannen, den hellige Ånd som du sender oss i Jesu navn, må lære oss hvordan vi oppnår fred i oss selv og i verden og at den må fri oss fra uro og angst. Vi ber deg...      

- Vi ber for landet vi lever i: at vi må bruke våre krefter på riktig måte til velstand og helbredelse for alle. At landets regjering må verne om livet, at den må skape rom og frihet og fremtid for de kommende generasjoner. Vi ber deg...

- For våre menigheter og skoler: at vi må komme nærmere hverandre, så vi i større grad må oppleve det fellesskap som ligger nedfelt i vår tro på deg. Vi ber deg...

Pinsesekvensen: Kom, o Hellig Ånd, hit ned! (fra Pinsesøndag)