Påskesekvensen «Victimae paschali laudes»

Påskedag og hele påskeoktaven bruker vi en tusen år gammel tekst kalt «påskesekvens» i messen. Påskesekvensen blir lest høyt, eller sunget, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.

Påskesekvensen er blitt tonesatt av mange komponister. Lytt gjerne til den tradisjonelle gregorianske sangen:

Her er teksten, vers for vers, på latin og på norsk:

1. Victimae paschali laudes
immolent Christiani.
Kristenhet, la lovsang tone
påskens lam til ære.

2. Agnus redemit oves:
Christus innocens Patri
reconciliavit peccatores.
Lammet som for hjorden døde,
Krist som skyldløs bar vår brøde,
vil oss med vår Far forsone.

3.Mors et vita duello
conflixere mirando:
dux vitae mortuus,
regnat vivus.
Død med liv en tvekamp stred
som i under endte,
da vår konge døden led,
død til liv seg vendte.

4. Dic nobis Maria,
quid vidisti in via?
Sepulcrum Christi viventis,
et gloriam vidi resurgentis:
 «Maria, tal for sant
om tegnene du fant!»
 «Jeg så den grav som nyss var hans,
jeg så den oppstandne i strålekrans,

5. Angelicos testes,
sudarium, et vestes.
Surrexit Christus spes mea:
praecedet suos [vos] in Galilaeam.
så engler stå vitner,
så svetteduk og svøp.
Oppstanden er Kristus,
mitt håp og min heder.
Til Galilea vandrer han forut for eder.» 

6. Scimus Christum surrexisse
a mortuis vere:
tu nobis, victor Rex, miserere.
 [Amen.] [Alleluia.]
Oppstanden er Herren, det vet vi for visst.
Skjenk oss din miskunn,
du seirende Krist.
 [Amen.] [Alleluia.]

Påskesekvensen ble antageligvis skrevet av Wipo av Burgund rundt år 1000. Han var hoffkapellan hos keiseren av det tysk-romerske riket. Tidligere har man trodd at det kunne ha vært Notker Balbulus som var opphavsmannen. Notker, som levde rundt år 900 i et benediktinerkloster i St. Gallen i Sveits, skrev mange sekvenser og hymner og bidro mye til utbredelsen av gregoriansk sang.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies Irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Senere ble en femte sekvens lagt til, nemlig «Stabat Mater» på festen for Marias smerter. Liturgireformen etter Det annet vatikankonsil gjorde «Stabat Mater» og «Lauda Sion Salvatorem» valgfrie og fjernet «Dies Irae».

Hvorfor heter det «sekvens»? Det kommer av at tidligere fulgte sekvensen rett etter hallelujaene, og det latinske «sequi» betyr «fulgte etter». Hallelujaene ble forlenget både med melodier og tekster og forlengelsen ble altså kalt for «sekvenser».

Nå er det i stedet slik at sekvensen kommer rett før hallelujaene.

I fastetiden bruker vi ikke hallelujaene i det hele tatt (i latinsk ritus). Det er først i påskevigilien at vi får hallelujaene tilbake.

Forøvrig er noe av påskesekvensen gått inn flere velkjente salmer, både i den eldste tyske salmen «Christ ist erstanden» fra 1200-tallet og i Martin Luthers salme «Christ lag in Todesbanden».