Pavens Angelus: "En presserende invitasjon til å åpne hjertet"

Og han dro rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord:
  En røst roper i ødemarken:
  Rydd Herrens vei,
  gjør hans stier rette!

  Hver dal skal fylles,
  hvert fjell og hver haug skal senkes.
  De krokete veier skal bli rette,
  de steinete stier jevne.

  Og alle mennesker skal se Guds frelse 

(Luk 3,3-6)

I sin Angelus på Petersplassen sa pave Frans:

Denne andre søndagen i advent får tekstene oss til å gå i lære hos Johannes Døperen som "forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene" (Luk 3,3). Kanskje vi spør oss "Hvorfor skal vi omvende oss? Omvendelse er da noe som angår ateister som blir troende, eller syndere som blir rettferdige. Men vi trenger da ikke omvendelse for vi er jo allerede kristne! Så vi er i orden." Dette er ikke sant. Når vi tenker slik er det ikke klart for oss at det er nettopp fra denne innbilskheten - at vi er kristne, alle gode, alle allerede i orden - at vi må omvende oss; vi må omvende oss antakelsen om at egentlig er alt bra akkurat slik som det er, og at vi ikke trenger noen omvendelse. La oss prøve å spørre oss selv: Er det virkelig sant at vi har samme sinnelag som Jesus (jf. Fil 2,5) i ulike situasjoner og forhold i livet? Er det sant at vi føler som Jesus? Når vi for eksempel lider urett eller noen fornærmer oss, greier vi da å reagere uten fiendtlighet? Greier vi virkelig av hjertet å tilgi når noen ber oss om unnskyldning? Det er så vanskelig å tilgi! Det er så vanskelig! "Du skal få igjen!" sitter dypt i oss. Når vi blir kalt til å dele glede og sorg, greier vi da oppriktig å glede oss med de glade og gråte med dem som gråter (jf. Rom 12,15)? Når vi uttrykker vår tro, greier vi å gjøre det modig og enkelt uten å skamme oss over evangeliet? Vi kan stille oss mange slike spørsmål. Vi er ikke i orden, vi må alltid omvende oss, ha de samme følelsene som Jesus hadde.

Døperens røst roper fortsatt i menneskehetens ørkener (Luk 3,4) - hva er dagens ørknener? - de lukkede sinn og de harde hjerter, og røsten provoserer oss til å spørre oss selv om vi virkelig er på den rette veien og lever i følge evangeliet. I dag som dengang, formaner han oss med Jesajas ord: "Rydd Herrens vei!" (vers 4). Det er en presserende invitasjon til å åpne hjertet og ta imot frelsen som Gud tilbyr oss ustanselig, nesten med stahet, fordi han vil befri oss fra syndens slaveri. Men profetens tekst utvider den røsten når den bebuder "Og alle mennesker skal se Guds frelse" (vers 6). Og frelsen blir tilbudt ethvert menneske og ethvert folk; ingen er utelukket. Ingen av oss kan si: "Jeg er hellig, jeg er perfekt, jeg er allerede frelst". Nei. Vi må alltid ta imot frelsen som tilbys oss. Derfor dette Barmhjertighetsåret: For å gå videre fram på denne frelsesveien, veien som Jesus har lært oss. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, ved Jesus Kristus, den eneste mellommannen (jf. 1 Tm 2,4-6).

Derfor er hver enkelt av oss kalt til å gjøre Jesus kjent for de som fortsatt ikke kjenner ham. Men dette ikke proselyttisme. Nei, det er å åpne ei dør. "Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!" (1 Kor 9,16), erklærte Paulus. Hvis Herren har endret våre liv - og han endrer våre liv hver gang vi går til ham - greier vi ikke - av lidenskap - å la være å gjøre ham kjent for alle vi møter på jobben, på skolen, i nabolaget, på sykehuset, på utesteder. Hvis vi ser oss rundt, vil vi finne mennesker som kan være villige til å begynne, eller begynne på nytt, en trosreise, hvis de bare hadde møtt kristne som er forelsket i Jesus. Burde ikke nettopp vi, og kan ikke nettopp vi være disse kristne? Jeg etterlater dere spørsmålet: "Men er jeg virkelig forelsket i Jesus? Er jeg overbevist om at Jesus tilbyr meg og gir meg frelsen?". Og hvis jeg er forelsket, så må jeg gjøre ham kjent. Men vi må være modige: Senke stolthets- og rivalitetsfjellene, fylle dalene gravd ut av likegyldigheten og apatien, gjøre våre latskaps- og kompromiss-stier rette.

Må Jomfru Maria, som er mor og vet hvordan det gjøres, hjelpe oss å bryte ned de barrierene som hindrer vår omvendelse, altså at vi går Herren i møte. Bare han, bare Jesus kan oppfylle alle menneskets håp!