På den Katolska Kyrkan i Sveriges hemsida finner vi följande pressmeddelande:
Biskop
Muller i Trondheim begick sexuella övergrepp
(07.04.10) I ett uttalande bekräftar
biskop Bernt Eidsvig i Oslo att biskop Georg Müller, som ifjol lämnade sin post i
Trondheim, gjorde det efter att det framkommit att han begått sexuella övergrepp på
en minderårig.
Händelsen ägde rum för drygt 20 år sedan i Norge. Offret
har hela tiden önskat vara anonym, men nu har historien läckt ut i norsk media.
Uttalandet
från biskop Eidsvig, som vid biskop Müllers avgång tillträdde som apostolisk administrator
i Trondheim, lyder som följer.
Kardinal Levada, Troskongregationens
prefekt, har den 6 april gett mig det tunga uppdraget att meddela att den Heliga Stolen
i slutet av januari 2009 fick kännedom om en anklagelse mot biskop Georg Müller av
Trondheim gällande sexuella övergrepp av en minderårig person.
Nutiaturen
i Stockholm fick i uppdrag att undersöka saken och se hur fallet förhöll sig i relation
till norsk lagstiftning.
När biskop Müller konfronterades med uppgifterna
erkände han vad som skett och lämnade omedelbart in sin avskedsansökan.
På
upprepad förfrågan nekade biskop Müller till att det finns fler fall och det är inte
heller några andra offer som vänt sig till kyrkliga eller civilrättsliga myndigheter.
Eftersom
brottet är preskriberat enligt norsk lag, gäller således den inomkyrkliga jurisdiktionen.
Biskop Müller har således sedan sin avgång genomgått behandling och har inga biskopliga
eller pastorala uppgifter.
Troskongregationen meddelar vidare att man
inte offentliggjort detaljer i fallet efter önskemål från offret, som idag är mer
än väl myndig.
På den katolska kyrkan i Norges hemsida följande:
PRESSEMELDING
FRA TRONDHEIM STIFT:
Kardinal William
Levada, prefekt for Vatikanets Troskongregasjon, har den 6. april gitt meg det
tunge oppdrag å meddele at Den hellige stol i slutten av januar 2009 ble gjort kjent
med en anklage mot biskop Georg Müller av Trondheim om seksuelt misbruk av mindreårig
person.
Nuntiaturet
i Stockholm fikk i oppdrag å etterforske saken og se på forholdet til norsk strafferett.
Da Müller ble konfrontert med anklagen, innrømmet han forholdet, og hans avskjedssøknad
ble innvilget per omgående. På gjentatte spørsmål nekter Müller for at det er
flere forhold, og det er heller ingen andre ofre som har meldt seg til kirkelig eller
rettslig instans.
Selv om forholdet er foreldet etter norsk lov, gjelder fremdeles
den indrekirkelige justis. Biskop Müller har derfor siden sin avgang gjennomgått terapi
og har ingen biskoppelig eller pastoral oppgave.
Troskongregasjonen opplyser
videre at sakens detaljer ikke har vært offentliggjort etter ønske fra offeret, som
i dag er godt over myndighetsalder. Kongregasjonen ber om at vedkommendes ønske om
å forbli anonym respekteres.
Som biskop Müllers etterfølger har jeg selv ikke
vært involvert i saksgangen og heller ikke sett sakens dokumenter. I alle forhold
som gjelder biskopers overtredelse av kirkelig eller sivil rett, er det Troskongregasjonen
som er rette kirkelige instans.
+Bernt Eidsvig, Apostolisk administrator
av Trondheim stift
och:
PRESSEMELDING FRA TRONDHEIM STIFT:
Den
katolske kirke i Norge er rystet i sine grunnvoller etter at Troskongregasjonen den
6. april bekjentgjorde at tidligere biskop Müller av Trondheim har sagt seg skyldig
i seksuelt misbruk av en mindreårig og at dette er foranledningen til hans avgang
i pinsen i fjor.
Personlig har jeg i dag vanskelig for å finne ord. Først og
aller fremst ønsker jeg imidlertid å betone min medfølelse med offeret i denne sak,
og jeg håper og ber om at vedkommendes ønske om anonymitet blir respektert. Den utsattes
byrde er tung nok fra før. Saken er behandlet i henhold til Kirkens retningslinjer,
og offerets behov og ønsker er blitt møtt og respektert etter beste evne.
Dernest
vil jeg i dag uttrykke min skam på Kirkens vegne og betone at Müller har handlet mot
alle de retningslinjer han er underlagt og de løfter han har avlagt. Som jeg sa i
en av mine prekener i Den stille uke, da jeg tok opp overgrepsskandalene generelt
i Den katolske kirke verden over:
I hele Kirkens historie har ingen som har
forgrepet seg på barn og mindreårige hatt en tillatelse til dette. Evangeliets ord
om den 'som forfører en av disse mine minste små', er evig og evig gyldig. Derfor
er disse hendelser - med noen ekstreme unntagelser - alltid skjedd i mørke og i hemmelighet.
Sviket mot barna har samtidig vært et svik mot Kirken og Kirkens sendelse.
Et
lite lyspunkt midt oppi fortvilelsen vi alle føler i dag, er at Den hellige stol i
tilfellet med Müller handlet raskt, kontant og med umiddelbar virkning da saken ble
meldt. Selv om forholdet er foreldet etter norsk lov, gjelder Kirkens indre justis
like fullt. Derfor står Müller i dag uten kirkelig oppdrag.
I disse tunge dager
kan vi lite annet gjøre enn å forsøke å opptre ryddig og korrekt, arbeide iherdig
for at noe lignende aldri igjen må finne sted og vende oss til Gud i bot og bønn for
offeret, for stiftets prester og troende, for Kirken i Norge og for alle som lider
under denne og andre overgrepssaker i verden. Igjen vil jeg sitere fra samme preken
som over:
Kan dette forferdelige vi nå opplever føre til noe godt? Jeg tror
det, men vi må forsøke å se det sammen. Dette er en type lutring som Kirken har opplevet
flere ganger i sin historie: Ved de store skismaer, ved heresier og forfølgelser,
ved mistenkeliggjørelse og politiske inngrep. Forskjellen er at dette treffer oss
i hjertet og i vår svakhet. Den sorg vi tynges av, er ikke en ren sorg - og derfor
forferdelig tung å bære. Jeg vil be dere tenke på barna som blir skånet for overgrep
fordi vi endelig lærer å sette riktige grenser. (...) Vi må reise oss opp og bli entydig
synlig som Kristi legeme, hvor det gode er enerådende og ondt ikke tåles.
Jeg
forsikrer særlig alle troende i Midt-Norge stift om min forbønn disse dager. Dette
er en belastning dere på ingen måte har gjort dere fortjent til. Be også for meg,
at jeg må få nåde til å være en god hyrde i en tung tid for oss alle.